Det var festen sin!

Min plan fra i går om å belune (eller belunde Baard :)) folk fra første stund, må jeg ærlig si gikk raka vegen åt helvete! Men, jeg har jo kun meg selv å skylde på da. Jeg hadde ikke trengt å gå på vorspiel før jeg møtte opp ;)  Så det er klart at da Frits, Heidi og jeg tuslet oss nedover på lokalet - da var formen stigende og jeg var allerede begynt å synge. De andre som var kommet hadde antagelig ikke vært på vorspiel så min planlagte strategi ble visst brukt mot meg. Det var jeg som ble belunet (les: glodd på) hahah

Festen ble bra, de andre kom ganske fort til mitt stadie, og enkelte dro til videre stadier ganske kjapt også! Jeg ble faktisk værende på samme stadie utover natta, helt til ca rundt klokka 2-3, da er det akkurat som om hukommelsen min spiller meg et lite puss. Men med det friske mottoet "dersom jeg ikke husker det, har det ikke skjedd" kan jeg gå med hevet hode i dag, og puste lettet ut :)

Men det er altså spennende når du våkner opp etter en fest, så åpner du øynene og tenker aahhh yess, jeg er hjemme! Så vrir du hodet til høyre og venstre, og tenker aaahhh yess, jeg er alene! Så begynner du panisk å tenke, crap, hvor er mobilen?? Og så ser du på nattbordet og der ligger den. Også kommer du deg ned i gangen og tenker, fan hvor er veska? Og der står den så pent ved siden av skoene og jakken, som forøvrig ligger slengt i gangen. I veska ligger pengeboken og minibankkortet på sin plass. Det er da du vet at selv om du ikke helt husker riktig alle detaljer i etterkant, så vet du faktisk hva du gjør i øyeblikket du gjør det. Fantastisk hæh?

Tilbake til gårsdagen, jepp, festen hadde alle ingredienser en god bygdefest skal ha, blant annet snørr, tårer, og slåssing. Idag skulle jeg egentlig tatt en telefon til Jagland og kjeftet han opp etter noter fordi fredsprisen gikk til  Liu Xiaobo i Kina! Den burde Frits og jeg ha fått! For det er vanvittig hvor sterk vi er sammen og klarer å holde slåsskjempen nede mens han som mottok et par tette kunne springe hjem.... Og er ikke det fredsskapende å stoppe en slåsskamp så vet ikke jeg!

Jeg har faktisk gått mellom to andre slåsskjemper før, på Spor1. Det var idiotisk av meg, for på hver sin side av lokalet kommer to hurtigående lokomotiv mot hverandre på full kollisjonskurs, og idèt de treffer hverandre står jeg mellom (!) for å avverge at to kompiser av meg går i strupen på hverandre... det ene slaget traff meg og jeg føk bortover golvet mens stoler og bord veltet. Etter den opplevelsen hadde jeg lovt meg selv å ikke blande meg inn i slikt, men hva gjør man ikke for venner??

Så da jeg i natt gikk i mellom, så skjedde det automatisk, jeg hadde ikke "the Spor1 incident" i bakhodet i det hele tatt - jeg bare ville stoppe slåsskampen, ikke for å berge han som ble slått, mulig han fortjente det, hvem vet? ;)
Men jeg ville bare ha fred og ro, ikke kaos og uvennskap. Så da ting begynte å roe seg ned og falle tilbake til det normale, da var jeg glad, for da kunne vi jo fortsette festen! Det var jo derfor jeg var der; party! :D

Ann Hege