Nokas - the movie...

Var på kino i går, Nokas.
Brorsan spurte om jeg ville bli med - og jeg tenke at jeg nok har bedre utbytte av først å trene og så gå på kino enn å sitte å råtne i sofaen med cheeze doodles og Robinson...


Jeg gikk på kino uten de aller største forventningene - for helt ærlig så var jeg dritlei hele ranet etter utfattelig mye mediafokus opp og i mente da det skjedde, og mens rettssaken pågikk. Men det jeg husker best fra da, var at en politimann ble drept... og husker jeg tenkte stakkars pårørende...

Men altså, jeg ble positivt overrasket av filmen, 90 minutter gikk vanvittig raskt, jeg trodde faktisk det hadde vært en kortfilm eller noe før jeg tittet på klokken ved filmens slutt

Underveis erget jeg meg grønn over idiotiske fotgjengere som gikk i kryssilden, og faktisk ikke fattet at noe pågikk. Det var fotgjengere og syklister overalt som - selv om politiet og ranerene skjøt vilt - så fortsatte folk bare å gå forbi.
Men etterhvert så slår det meg at, joda, det er jo ikke hver dag slike ran og skyteepisoder skjer i Norge, så du tenker sikkert at her pågår en øvelse, hvis du klarer å tenke det en gang. Så ja, jeg ender opp med å unnskylde fotgjengerne - for hadde jeg kommet gående forbi så kan det godt hende at jeg hadde trodd det var innspilling av en eller annen actionfilm. 
Dersom jeg hadde trodd det var øvelse så hadde jeg muligens stoppet og sett på, som tilskuer.
Og dersom jeg det hadde gått opp for meg at dette var reellt, så håper jeg virkelig at jeg hadde hatt vett nok til å gå i dekning, sprunget for livet, eller lagt meg ned og spilt død.

Det er ingen som på forhånd kan si hvordan man blir å reagere i en krisesituasjon, men det er ingen tvil om at de som var ofre i dette ranet har vært igjennom en traumatisk hendelse som nok preger dem for resten av livet. Filmen gjorde inntrykk på meg - jeg reflekterer - og håper at man aldri blir utsatt for slikt.

Alle som var involvert ble tatt, og soner nå sine dommer (også han som døde av kreft 6 måneder etter ranet - kan tenke meg hvor han havnet).  Bare synd vi ikke har ordentlig livstidsdommer x 20 her i Norge, for de 51 millioner som fortsatt er borte - vil nok komme til rette en dag... bare ikke i de rette hendene dessverre...